Nyttårsaften... lørdag 3.januar ...gikk over all forventning! Nå har det jo vært en og annen rakett på forhånd også, og da har ikke Azarel brydd seg det minste om dem. Men jeg var litt spent allikevel, for det kan fort bli mye på en gang da. Vi hadde middagsgjester og koste oss masse hele kvelden. Azarel har blitt kjempeflink med guttene på 4 og 6 år. De er jo ganske skeptiske til hunder. Og det virker som Azarel skjønner det. Innimellom må han bare prøve å snuse dem litt i håret eller slikke dem litt i ørene. Kan nesten ikke forvente noe annet. Hehe. Men han er mye mer forsiktig med dem enn når han fullstendig overfaller meg f.eks. Og så er han generelt ganske rolig rundt dem. Ikke så mye herjing og hopping og andre spillopper som han gjerne gjør med resten av familien. Flinke gutten min ja! :-) Vi hadde flaks med været også. Etter en jul nesten blottet for snø, så skal jeg si det snødde på nyttårsaften! Det var tidvis lettere snøstorm. Men ca kl.23.45 sluttet det å snø. Og kl.00.30 var det søstorm igjen. ;-) Litt før kl.24.00 gikk jo alle sammen ut. Og da kan jo ikke Azarel være igjen inne! Han måtte jo være med ut for å se hva som foregikk! Hilste såvidt på noen av naboene, før vi fortet oss inn igjen. Da begynte fyrverkeriet for fullt. Rett utenfor husveggen... Det syntes han var litt skummelt, så da gikk han og la seg i senga si. Men så fort de værste smellene hadde gitt seg kom han tuslende opp på stua igjen. Og senere på natta måtte vi ut på en liten tissetur før vi la oss. Det kom noen smell da også, og da var han like uberørt igjen. Rare dyret. Hehe. Og mammas flinkeste, beste godgutt! :-) |
Søndagsturer tirsdag 27.januar 2009 Forrige søndag (18.januar) var vi på nok en tur på Ladestien. Jeg og mamma med Azarel, Marie med Styx, og Bente og Egil med Ella og Ayla. Det var en kjempekoselig tur. Det ser ut som Azarel og Styx går veldig godt overens nå. Ingen knuffing eller knurring. Bare damene som måtte si fra litt når Azarel ble for nærgående. ;-) Og sist søndag dro jeg, Erik og Azarel opp i marka en liten tur. Vi fant en mystisk liten sti mellom trærne, og når vi kom ut av skogen stod vi like ved en leirplass ved Theisendammen. Så da ble det like godt kaffepause der. Azarel fikk litt godbitsøk, men han må jo være litt vakthund innimellom også. Så da måtte han bjeffe litt ut i lufta da. Svar fikk han også. Av sitt eget ekko. Og da måtte han jo bjeffe litt mer. Hehe. Rare gutten. Og så var det pinscher-trening senere på ettermiddagen. Og lille-kjæresten, Aimee, hadde fått løpetid. Så vi fikk ikke utrettet så mye fornuftig på den treninga da. Hormonklumpen min var mest opptatt av å gå med nesa "oppi rumpa" på Aimee. Men man må vel bare regne med sånt innimellom. ;-) |
Copyright © Lene Valsø