Forside    Azarel    Familien    Galleri    Dagbok    Aktiviteter    Kontakt    Linker    Gjestebok

Lene

Jeg heter Lene og er den lykkelige eier av denne skjønne lille gutten.
83-modell, født og oppvokst i Trondheim.
Bor nå ved sjøkanten i bydelen Ila, der jeg også er delvis oppvokst
fordi pappa har bodd her så lenge jeg kan huske.
Tror ikke jeg tok nevneverdig skade av å være skilsmisse-barn... ;-)

Jeg er utdannet servitør fra Ladejarlen VGS og interiørkonsulent fra NæringsAkademiet,
men jeg skulle visst ikke bli noen av delene.
Har nå åpnet designbutikk for kjæledyr, www.lpetdesign.no, og håper jeg kan leve av det.

På fritiden spiller jeg håndball (bedriftshåndball) og
prøver å tilbringe litt tid sammen med venner og familie.

Jeg har bestandig vært glad i dyr, og har ønsket meg hund så lenge jeg kan huske.
Har tidligere hatt hamster og katt.




Erik

Erik er min bedre halvdel. Født i 1970, med mor fra Nordland og far fra Finnmark,
men også han er oppvokst i Trondheim. Erik er utdannet tømrer,
men jobber nå som barne- og ungdomsarbeider.
Han er også oppvaokst med hund, og selv om det er noen år siden hans siste hund gikk bort
er han ikke helt ukjent med hundehold.

Erik spiller også håndball. Og fotball. Og bordtennins innimellom.
Ganske sporty med andre ord.

Erik er min beste venn, og også den som holder meg oppe når livet har gått meg litt imot.
Uten ham hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.
Tusen takk, vennen!


Mamma og pappa

Mamma'n min (Azarels "bestemor") heter Mette.
Hun er en fantastisk og stilfull dame med sterke meninger.
Ganske sta, men vet når hun skal gi seg.
Mamma jobber som fengselsbetjent.
Hun er verdens beste mamma, og selv om jeg ikke alltid hørte etter i min ungdom
så har hun alt i alt gjort en god jobb med å oppdra meg. ;-)

Pappa'n min (Azarels "morfar") heter Viktor.
En snill og ganske stille mann, men også han er til tider fryktelig sta.
Han jobber som Senior Ingeniør Rør og Mekaniske. Flott tittel må man ha! ;-)
Vel, egentlig er han pensjonert, men det virker ikke som jobben klarer seg helt uten ham...
Han vet nok hva han holder på med.
Og han må vel også få litt av æren for at jeg har blitt som jeg har blitt. ;-)